Her er en definisjon på drøfting:

"Belyse et tema ved å sette ulike synspunkter og argumenter fra flere hold opp mot hverandre, gjerne med det formål å nå fram til et nytt synspunkt gjennom kombinasjon og syntese" (Rienecker og Jørgensen, 2013, s. 222).

Drøfting

Legg merke til at FORMÅLET med drøfting er NY eller mer nyansert INNSIKT om temaet.

Hvis du på starten av et arbeidskrav vet hvilke poenger du vil ha med i oppgaven, men i løpet av skriveprosessen ikke har endret eller fått noen nye tanker, bør det ringe en varselbjelle. Da har du enten ikke fått oversikt nok over alle vinklingene på temaet, eller ikke ønsket å ta inn motstridende synspunkter fra ditt eget.

Se mer om drøfting i boka Den gode oppgaven : håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole (2013) av Rienecker og Jørgensen. Boka kan lånes via Oria.

Hvordan drøfte når du ikke finner ulike synspunkter?

Ut fra definisjonen av drøfting over tenker studenter at de må finne tydelige motstridende standpunkt som de kan bruke i drøftingen. Det er ikke alltid så lett å finne. En student som kom til Studieverkstedet for å få hjelp, hadde med seg følgende oppgavetekst fra lærer (på bioingeniørutdanningen):

"Beskriv kvalitetsarbeidet i laboratoriet og drøft bioingeniørenes oppgaver og ansvar i dette arbeidet".

Studenten hadde nettopp hatt praksis i et laboratorium, og skulle skrive et arbeidskrav ut fra erfaringene i praksisperioden. Hun klarte uten vanskeligheter å beskrive arbeidsoppgavene og bioingeniørens ansvar i kontrast til de andre profesjonene på laboratoriet. Samarbeidet mellom lege, sykepleier og bioingeniør fungerte godt, og studenten så ikke behov for å endre på noens arbeidsoppgaver. Studenten fant ingen tydelige "for" eller "mot" noe som helst. Ei heller hadde hun funnet kilder som var negative til arbeidsoppgaver som bioingeniører har ved slike laboratorier. Etter å ha tenkt sammen med skrivementor på Studieverkstedet kom de frem til at studenten likevel kunne drøfte ved hjelp av følgende spørsmål (vi har lagt til i blått hvordan spørsmålene kan være relevante for andre utdanninger):

Illustrasjon av to figurer som balanserer på vektskåler

Hvorfor har bioingeniører akkurat de arbeidsoppgavene? Se oppgavene ut fra et høyere nivå enn det enkelte laboratorium. Drøfting ved hjelp av å se på ulike nivåer er relevante for mange utdanninger (lokalt nivå f.eks. den enkelte skole/barnehage/sykehus/institusjon kontra nasjonale og internasjonale retningslinjer/planer).
Samsvarer det studentene lærer på studiet med arbeidsoppgavene de får i praksisperioden? Å sammenligne hva dere lærer på OsloMet med det dere erfarer i praksis kan være en måte å drøfte på for flere utdanninger.
Er pensumlitteraturen relevant for det som forventes av bioingeniører i arbeidslivet? Forholdet mellom pensum og arbeidslivets krav kan drøftes uansett hvilken utdanning du går på.
Til tross for at samarbeidet fungerte bra, kunne arbeidsoppgavene vært fordelt annerledes?

DRØFTING = Å PROBLEMATISERE?

Saksforhold er sjelden så enkelt som det presenteres i første omgang. Når du problematiserer stiller du spørsmål ut over det som først har blitt skrevet om fenomenet. For eksempel kan nok mange si seg enig i synspunktet: "Brukermedvirkning er bra". En måte å problematisere "Brukermedvirkning er bra" på er å spørre om brukermedvirkning alltid er bra – uansett bruker eller utfordring? Hva i de tilfeller når bruker har et lavt kognitivt funksjonsnivå? Eller når de pårørende har andre agendaer enn de som er best for brukeren selv? Hvem sine forslag skal tas mest hensyn til?

I tillegg kan du problematisere "bra" – hva betyr det at brukermedvirkning er "bra" – for hvem, på hvilken måte, osv. ?

Du kan også problematisere begrepet "medvirkning" – hva vil det si å "medvirke"? Er det å få gjennomslag for sine forslag, eller er det bare å få sagt sin mening og bli hørt, men ikke nødvendigvis få viljen sin?

Videre kan du kommentere at selv om man mener at brukermedvirkning er bra, er det ikke sikkert at man klarer å gjennomføre det. Dette kan komme av at brukermedvirkning forutsetter god kommunikasjon og dette er ikke alltid lett å få til, bl.a. fordi det kan være svært tidkrevende.

I videoen under vises et eksempel på drøfting i en bacheloroppgave i Vernepleie. Drøftingen er tatt fra kapitlet som omhandler metodekritikk, men er også et godt eksempel på drøfting generelt.

Video

Oppgave: drøfting i en masteroppgave

Her er en oppgave for å forstå byggesteinene i en akademisk tekst og hvordan disse leder frem til drøfting. Analyser teksten under med tanke på hva studenten gjør i de forskjellige setningene. Finner du redegjøring og påstander? Hvordan bruker studenten faglitteratur? Hvordan argumenterer studenten for eventuelle påstander? Gjør gjerne denne oppgaven sammen med en eller flere andre, så dere kan diskutere analysen av teksten.

Utdrag fra drøftingsdelen i Stina Dolviks masteroppgave i samfunnsernæring (2012)

Forskningsspørsmål 1: Hvordan er formatet på og innholdet i det enkelte informasjonsmateriell?

Det er store forskjeller i både format og innhold mellom det ulike informasjonsmateriellet. Mens det norske materiellet er på 48 A5-sider, er det østerrikske på to A4-sider. Doak et al. (1996) og Menghini (2005) påpeker at helseinformasjon ikke bør bestå av for mye sammenhengende tekst, da det kan gjøre at viktig informasjon overses eller oppleves mindre viktig. Til tross for at det norske materiellet består av mange sider, inneholder det imidlertid lite sammenhengende tekst. Det sveitsiske materiellet, derimot, som er på 24 A4-sider, inneholder mye og sammenhengende tekst. Det er derfor nærliggende å tro at personer med lavt nivå av health literacy vil ha problemer med å forstå det sveitsiske informasjonsmateriellet. Dette fordi personer med lavt nivå av health literacy har dårligere evner til å lese tekst, og forstå essensen i informasjon, enn personer med høyt nivå av health literacy (Nutbeam, 2000 ; Kickbusch, 2001).

...

Bruk av bilder og illustrasjoner er viktig i skriftlig helseinformasjon, da det fungerer som et supplement til teksten, og kan bidra til å konkretisere temaer (Holli et al., 2009 ; Hoffmann & Worrall, 2004 ; Houts et al., 2006 ; Walsh & Shaw, 2000). Samtlige informasjonsmateriell inneholder bilder. Holli et al. (2009) og Houts et al. (2006) påpeker at illustrasjoner er å foretrekke fremfor fotografier, da illustrasjoner ofte er enklere og mer konkrete. På bakgrunn av dette er det å anta at illustrasjoner vil være særlig positivt for personer med lavt nivå av health literacy. Det er imidlertid viktig at illustrasjoner er relevante for teksten, og at ønsket atferd fremkommer spesifikt (Doak et al., 1996 ; Houts et al., 2006 ; Walsh & Shaw, 2000). Informasjonsmateriellet fra Norge, Danmark, Tyskland, Østerrike og Sveits inneholder illustrasjoner. Flere av illustrasjonene er relevante for teksten, men spesifikk atferd kommer dårlig frem. I tilknytning til D-vitamin inneholder for eksempel det norske informasjonsmateriellet en illustrasjon av en dame som spiser en hel fisk (figur 1). Selv om illustrasjonen kanskje kan oppfattes som morsom, kommer spesifikk atferd dårlig frem. Bildet fungerer derfor mer som pynt og mister mye av sin verdi.

Trykk på lenke til samme tekst i word format hvis du ønsker å skrive ut teksten

Vil du vite hvordan vi har analysert teksten? Vit at du får mer ut av oppgaven hvis du analyserer teksten før du klikker på lenke til kommentert tekst i word format.

Oppsummering av byggesteinene i akademiske oppgaver

Utgangspunktet i akademiske oppgaver er et spørsmål eller problemstilling som det skal tenkes omkring eller besvares.

I besvarelsen skal du som oftest:

Trekke inn relevant faglitteratur for å svare på spørsmålet eller problemstillingen.
Sammenfatte, og eventuelt kommentere, faglitteraturen med egne ord.
Bruker du sitater, må disse kommenteres, analyseres eller tolkes for å sikre at leseren forstår hvorfor du har tatt med sitatet.
Gjøre det tydelig hvordan det du trekker inn av faglitteratur er relevant for å svare på problemstillingen.
I noen fag og oppgaver skal du trekke inn eget datamateriale (egne erfaringer, egne innsamlede data).
I mer viderekommende oppgaver skal du komme med egne tanker (slutninger, påstander) om det du har trukket ut fra faglitteraturen.
Disse tankene skal begrunnes faglig.

Øvelse i å drøfte eller reflektere over teori

I noen utdanninger blir du bedt om å reflektere over eller å drøfte en teori. Mange lærere ved OsloMet setter likhetstegn mellom å drøfte og reflektere. Det som er viktig er at du viser selvstendige tanker i møte med teorien. Denne øvelsen kan hjelpe deg til å reflektere/drøfte. Notér ned svar på de ulike spørsmålene og sørg for at du har dekket alle punktene det spørres om:

Hva hevder teorien? (Hva er kjernen sett i sammenheng med temaet du skriver om?)
Hva tenker du om teorien? For eksempel: Hvilken betydning kan denne teorien ha for deg som profesjonsutøver?
Finnes det andre teorier som sier noe av det samme?
Finnes teorier som hevder noe motstridene?
Hva er din egen forståelse og vurdering av teorien(e)?
Hvordan kan du anvende teorien(e)?

SKRIVEØVELSE FOR Å FÅ FRAM DRØFTING

Tenk på oppgaven du skal skrive og fullfør disse setningene:

1. Jeg mener at ... (påstand)

2. Dette er fordi ... (argument med dokumentasjon)

3. Men en mulig svakhet kan være ... (motargument med dokumentasjon)

4. Til dette (i pkt 3) vil jeg si ... (motargument til 3 med dokumentasjon)

5. Min konklusjon blir dermed ...

Kom du fram til et nytt eller mer nyansert synspunkt? Nå kan du utvide hver av de 5 setningene og finne faglitteratur som støtter de ulike argumentene dine.

OBS! Skriveøvelsen over er en veldig tydelig form for argumentasjon som IKKE er måten man gjør det på i alle fag! Flere fagtradisjoner bruker ikke pronomen som "jeg" eller "vi" for å få fram påstander. I stedet for å bruke pronomen, kan du for eksempel få fram dine synspunkter slik: "Det kan se ut som ..." eller " Det kan argumenteres for at ...". Ordlyden i øvelsen over vil dermed kunne formuleres slik:

Det kan hevdes at ...
Et argument for dette er ...
Men et motargument kan være ...
Likevel kan det argumenters for ...
Dermed kan det dermed konkluderes med ...

Se mer i Startpakkas del om språklig stil.

Vil du vite mer? Les om drøfting på Søk & Skriv. Hør om drøfting i podcasten om akademisk skriving.

Trenger du hjelp til drøfting? Få veiledning på Studieverkstedet.

Test deg selv

Illustrasjoner